Silje, Kaja og Kristin har vært kjempeflinke til å legge ut øyeblikksbilder underveis, mens Ingunn samler og deler tanker på egen blogg (se hitover: ingunncarelius.wordpress.com). Da skulle det bare mangle at "the stay-at-home dad" også bidrar litt med en oppsummering av den første tiden her i Redwood City, California:
Som overskriften antyder - nå føler vi alle at vi har funnet en slags rytme i galskapen her, etter den første hele skole/studieuken. Morgenene er nok ikke så forskjellige fra hvordan vi gjør ting hjemme, men så er det på med skoleuniformen, og jeg synes det er både rart og fint å se døtrene våre i matchende antrekk. Ikke det at jeg synes at man også bør ha uniform på skolen i Norge, men når det engang er slik her, så ser det jo ganske stilig ut!
Roosevelt Elementary School er en ganske stor skole, og det har vært MYE å forholde seg til for jentene våre. Bare det å skulle inn i en ny klasse - hvor som helst - kan være skummelt nok, men når hverken lærere eller medelever snakker noe annet enn engelsk (og kanskje spansk), virker det ganske håpløst i utgangspunktet. Men det er her jeg skal skryte litt uhemmet, for både Kristin, Silje og Kaja har gått på med dødsforakt, og etter endt uke ble det tett på alt riktig på både staveprøver og mattetester. Det viser seg jo også at de tidligere nevnte lærerne og medelevene er både veldig hjelpsomme, forståelsesfulle og hyggelige, så det ser ut til at dette skal gå bra!
Men det er klart at alt har sin pris, og det er tre slitne jenter som møter meg etter skoletid. Når vi kommer hjem er det jo på tide å gjøre lekser - her har de omtrent det samme hver dag, som de har på en hel uke hjemme...
Ja - det er en del nytt å bli vant til, men vi føler at det først og fremst er spennende og givende. Nå har vi hatt en flott helg - først i Monterey med amerikanske familevenner, og siden med overnatting på et fint hotell i Carmel (byen som hadde Clint Eastwood som borgermester 1986-88). Jentene syntes både hotellet, bassenget og byen var toppers, og Ingunn og jeg skjønner hvorfor folk har lyst til å bo i Carmel - jeg så vel et par hus jeg kunne tenke meg...!
Mer følger etterhvert
Dette var veldig opplysende Gustav. Du får fram utfordringene for jentene veldig bra, men uten å nevne at de også har en pappa som støtter godt opp. Som nøytral bestefar kan jeg si at jentene er enestående og nå takler nye utfordringer. Bestefar
SvarSlettveldig gøy at du også skriver, Gustav! Jentene er strålende tøffe, jeg er så imponert:-). Men like rolig hadde jeg nok ikke vært om jeg ikke visste at en av dere skulle være "stay-at-home". Veldig morsomt å lese begge blogger, men denne er nok min favoritt,- her er jeg inne hver eneste dag og kikker spendt etter nytt fra hjertebarna "mine". Og da blir det ekstra gøy med noen oppdateringer fra deg også! Så fortsette masse med det:-)
SvarSlett